Diskusjonsforum ved UiO » Det juridiske fakultet » Rettsvitenskap, spørsmål og kommentarer

Thread: Prioritet



Permlink Replies: 1 - Last Post: 07.des.2015 14:25 Last Post By: Kåre Lilleholt Threads: [ Previous | Next ]
Kåre Lilleholt

Posts: 173
Registered: 07.09.09
Prioritet
Posted: 07.des.2015 13:54
  Click to reply to this thread Reply
Spørsmål tilsendt:

Hei, Kåre. Vi har en rekke spørsmål angående opptrinnsrett/gjenopplåning ved pant og stansingsrett.

1. Er det slik at der utleggstaker uansett ikke vil få dekning for sitt krav, fordi salgssummen ved tvangssalg kun dekker panterettene med bedre prioritet (som alle er avtalepant), så skal tvisten behandles som om utlegget overhodet ikke var der? Slik at utgangspunktet blir gjenopplåningsrett, selv om det ligger en utleggstaker og vaker et sted nedi prioriteringsrekken?

Det er feks tre avtalte panteretter i en eiendom, i tillegg til et utlegg. Utlegget har dårligst prioritet. Salgssummen ved tvangssalg dekker kun de tre panterettene med bedre prioritet enn utlegget. Panteretten med førsteprioritet avtaler så gjenopplåning med skyldner, mens utleggstaker krever opptrinnsrett.

Bør man ikke da først behandle pantepri 1 vs pantepri 2 (utg.pkt; gjenopplåning) pantepri 1 vs pantepri 3 (utg.pkt; gjenopplåning) og pantepri 1 vs utlegg (utg.pkt; opptrinnsrett)?

2.. Dersom en pantobligasjon er helt innfridd skal den foranstående panthaver etter den alminnelige lære være avskåret fra å gjenopplåne. Etter luftl. § 3-30 (1) første punktum heter det imidlertid at "en helt eller delvis innfridd pantobligasjon kan etter avtale med hjemmelsahveren til det beheftede luftfartøy gjenopplånes".

a. Innebærer løsningen etter luftl. § 3-30 en annen løsning enn den alminnelige lære ? Konsekvensene vil jo i så fall bli forskjellige alt etter hvorvidt man bruker luftl. eller løser dette etter rettspraksis.

b. Dersom en pantobligasjon er helt nedbetalt, er da banken pliktet til å slette den?

c. Dersom man løser et spørsmål om opptrinnsrett/gjennopplåning etter alminnelig sedvanerett, er ett av unntakene fra gjenopplåningsrett ved avtalepant i fast eiendom at den foranstående panteretten er delvis nedkvittert. I luftl. § 3-30 står det at dette gjelder der "innfrielsen er registrert".

Er nedkvittering og registrering det samme? Hva ligger egentlig i dette?

3.. Et unntak fra opptrinnsretten for utleggstaker er dersom gjenopplåningen til foranstående er i samsvar med "normale rutiner". Normale rutiner er anslått til å være på en uke.

Eksempel: en rekke banker har panterett i huset til Peder. Peder ønsker å gjenopplåne hos den som har førsteprioritets pant. Peder kommer til banken på en mandag, men banken vil ikke gjenopplåne før pantet for det nye lånet er tinglyst. Peder tinglyser på en torsdag, altså innenfor normale rutiner. På onsdag blir det imidlertid tatt utlegg i huset, og utleggstaker hevder opptrinnsrett.

a. Peder gjenopplåner jo innenfor rammene av pantet på førsteprioritet, som vi forutsetter allerede er tinglyst - er det egentlig nødvendig med ny tinglysning da, av det nye lånet? Hvis ikke; for hva gjelder "normale rutiner" da? Vil banken ha en ukes frist til å sende Peder pengene, også dersom de ikke har noen tinglysning å vente på?

b. Når er egentlig friststart for normale rutiner? På mandag, idet Peder avtaler gjennopplåning med forbehold om tinglysning, altså på avtaletidspunktet?

c. Hva skjer skjer dersom Peder på onsdag oppdager at det er tatt utlegg? Altså at han er i ond tro? Faller unntaket bort? Hva skjer dersom banken oppdager dette?

4. Vi har lagt merke til at man i sensorveiledningen til en rekke oppgaver som angår stansingsrett ved mislighold av uoppfylte kontrakter sjeldent vurderer kriteriet "tilhører" etter dekl. § 2-2, men kun bruker dette som et utgangspunkt før man raskt går videre til deknl. § 7-2. Hvorfor er det slik?

Tusen takk for hjelpen!
Kåre Lilleholt

Posts: 173
Registered: 07.09.09
Re: Prioritet
Posted: 07.des.2015 14:25   in response to: Kåre Lilleholt in response to: Kåre Lilleholt
  Click to reply to this thread Reply
1. Dersom føresetnaden er at utlegget ikkje ville få dekning også om ein såg bort frå opplåninga, er det ingen grunn til at utlegget skal hindre opplåning (eg ser bort frå diskusjonen av spørsmålet om vi burde tillata utlegg i den "ledige" prioriteten). Formuleringane i luftfartslova og burettslagslova tek nok ikkje sikte på den varianten.

2. Føresetnaden for spørsmålet kan eg ikkje heilt slutte meg til. Luftfartslova og burettslagslova byggjer på at ein panterett kan gjenopplånast sjølv om opphavleg sikra gjeld er innfridd. Vi har ikkje tilstrekkeleg haldepunkt i rettspraksis for å seie at regelen må vera ein annan for fast eigedom. Ikkje minst viste Yousuf-dommen at gjenopplåning er generelt akseptert. Så svaret på a blir nok at vi får ta utgangspunkt i løysinga i luftfartslova og burettslagslova. Til b: Dersom det er på det reine at kreditor ikkje har avtale med debitor om vidare bruk av panteretten, og debitor heller ikkje er interessert i vidare bruk av han, har kreditor plikt til å medverke til sletting (praktisk sett kan det vera komplisert med gjennomføringa av sletting dersom kreditor ikkje ønskjer å medverke, men det er ei anna sak). Til c: Uttrykket nedkvittering knyter seg til pantobligasjonar som er omsetningsgjeldsbrev. Her ønskjer ein samsvar mellom dokumentet og omfanget av panteretten. I burettslagslova har ein ikkje sett det nødvendig å ta med noko om dette; der er omsetningsgjeldsbrev lite aktuelle.

3. Igjen stussar eg litt på føresetnaden. Den reguleringa vi har i luftfartslova er meint å fange opp dette, så vi treng ikkje tenkje så mykje på "normale rutinar". Kan det hende at spørsmålet byggjer på ei samanblanding av gjenopplåning av ein panterett som står der frå før, og såkalla førehandstinglysing av ny panterett? Svaret i begge tilfelle er etter dei to lovene at det er utlegg som panthavaren har fått varsel om eller på annan måte kunnskap om, som hindrer sikring av nye krav. Så kan ein diskutere om dette gjeld fullt ut for fast eigedom, utan lovfesting. Eitt moment kan iallfall vera at det er svært enkelt for bankar og andre profesjonelle panthavarar å undersøkje kva som er registrert fram til utbetalingstidspunktet. Dei sit med grunnboka på skjermen.

4. Her kan de sjå på eitt av spørsmåla like nedanfor i forumet. Er det konflikt mellom seljar og kjøpars kreditorar, er dekningslova § 7-2 avgjerande for stansingsretten (overfor utleggstakar) og dekningslova § 7-7 andre ledd for tap av hevingsretten (overfor konkursbu). Ordet "tilhører" viser mellom anna nettopp til slike reglar. Rettleiing om skjeringspunktet kan vi finne i kontraktslovgjevinga.