Diskusjonsforum ved UiO » Det juridiske fakultet » Rettsvitenskap, spørsmål og kommentarer

Thread: Stansingsretten - Kan B i noen tilfeller få en bedre rett enn A?



Permlink Replies: 2 - Last Post: 30.nov.2015 09:24 Last Post By: Kåre Lilleholt Threads: [ Previous | Next ]
ivargn

Posts: 3
Registered: 15.05.15
Stansingsretten - Kan B i noen tilfeller få en bedre rett enn A?
Posted: 29.nov.2015 22:05
  Click to reply to this thread Reply
Hei,

Vi har et lite spørsmål om stansingsretten.
Situasjonen er den at det er aktiva på vei inn i konkursboet.
Spørsmålet er således om formuesgodene "tilhører" skyldneren, jf. deknl. § 2-2.

Har vi forstått det riktig hvis vi legger til grunn at B her trer inn i A's posisjoner etter kontrakten A har med H. Og at beslagsretten avhenger av hva løsningen i de ulike kontraktslovene ville vært i relasjon H-A, alt ettersom hvilken ytelse det er H skal levere til A?

I så måte, vil det ikke da være riktig å si at B i disse situasjonene aldri vil få noen bedre rett enn A vis a vis H?
Med et unntak, og det er at B kan nøye seg med å betale dividende, mens A som debitor måtte ha betalt hele kjøpesummen?

Vennlig hilsen
Erik Røsæg

Posts: 15
Registered: 19.04.10
Re: Stansingsretten - Kan B i noen tilfeller få en bedre rett enn A?
Posted: 30.nov.2015 07:04   in response to: ivargn in response to: ivargn
  Click to reply to this thread Reply
Hei,
Når boet beslaglegger debitors kontrakter, kan det enten ta et bruttobeslag i kontrakten med ytelser og motytelser, eller det kan ta et nettobeslag i kontraktsgjenstanden uten å betale mer enn dividende av motytelsen. Boet velger. Stansningsretten handler om det siste. Bruttobeslag omtales gjerne som at boet «trer inn» i kontrakten (dekningsloven § 7-4).

Kan boet beslaglegge fordi levering har skjedd før konkursen (og stansningsrett ikke er utøvet), får det kontraktsgjenstanden uten å betale mer enn dividende av motytelsen (altså nettobeslag). Slik sett får boet B da bedre rett enn debitor A.

Trer boet inn i avtalen og tar bruttobeslag, er det stort sett avtalens vilkår som gjelder (se nærmere regler i dekningsloven kap. 7).

Konkursrett er ikke pensum til JUS3211, og det kan ikke forventes at kandidatene skjønner disse sammenhengene. Disse spørsmålene behandles i valgfaget JUS5860 konkurs- og panterett.

Mvh Erik Røsæg
Kåre Lilleholt

Posts: 173
Registered: 07.09.09
Re: Stansingsretten - Kan B i noen tilfeller få en bedre rett enn A?
Posted: 30.nov.2015 07:40   in response to: Erik Røsæg in response to: Erik Røsæg
  Click to reply to this thread Reply
Berre nokre små tilleggsmerknader frå mi side:

Strengt teke er vel det som gjerne blir omtala som stansingsretten (men som i konkurssituasjonen reelt er eit spørsmål om tap av hevingsrett), omfatta av hovudlitteraturen.

Dersom spørjaren tenkjer på skjeringspunktet for tap av hevingsretten, er dekningslova § 7-7 andre ledd den generelle førsegna. Kva som ligg i "levert" i den føresegna, må avgjerast for kvar kontraktstype. Her gjev lovreguleringa for kontraktstypen hjelp. Sjå til dømes resonnementet i Falkanger og Falkanger s. 716 om fast eigedom.

Så kan ein nok seie at i slike tilfelle blir skjeringspunktet for tap av hevingsretten det same overfor kreditorane som i forholdet mellompartane. Ein samanheng er det opplagt. Vi får likevel halde fast på at forholdet til kreditorane er reglar på det preseptoriske planet.

Edited by: Kåre Lilleholt on 30.nov.2015 09:23